Området, som på folkemunne tidligere er blitt kalt «Dumpa», er en tomt der ingen tidligere har sett noe potensial. Her ved Akerselvas vestbredd har det i mer enn 100 år ligget industri – og området har de siste årene hatt et negativt omdømme. Det har hatt et rykte på seg for å være et mørkt, dystert og utrygt sted å være, noe som var en utfordring da utviklerne av tomten arrangerte en arkitektkonkurranse for seks - syv år siden.
– Vi så tidlig i prosessen at vi måtte utvikle noe til glede for byen, gjøre noe helt spesielt, skape aktiviteter og opplevelser som Oslo ikke hadde fra før. Vi har hele veien vært opptatt av annerledeshet – og annerledes tanker krever annerledes rom, sier Stage manager i Vulkan Eiendom, Randi Kvissel Haugen.
Ikke tilfeldig.
Da arkitekturfestivalen gikk av stabelen i september, var det nettopp på Vulkan. Temaet for Arkitekturens år er nemlig endringsrom.
– Vulkan er et eksempel på en vellykket helhetlig satsning på å skape bærekraftig arkitektur. De er et forbilde når det gjelder miljøvennlighet og energieffektivitet, noe som er spesielt hyggelig med tanke på at tomta i sin tid fikk navnet Vulkan fordi det var et av de mest forurensende områdene i byen. Her har det skjedd en total omdreining – og vi er glade for å være en av de første som bruker denne hallen. Vulkan er videre et flott eksempel på hvordan man kan gjøre spennende ting ut av eldre industriarkitektur, sier prosjektleder Espen Røyseland. Han forteller at hensikten med å vie Arkitekturens år til temaet Endringsrom, er todelt:
– Vi ønsker å sette fokus på endringene i samfunnet og hvordan disse forandrer arkitekturens rolle. Samtidig vil vi også at året i seg selv skal være et endringsrom: Et rom for undersøkelse av arkitekturen og en anledning til å bringe arkitekturdebatten inn på nye arenaer, sier Røyseland.
Han mener at vi i dag er vitne til en intens samfunnsutvikling.
– Endringer skjer raskt, mye som følge av veksten i de store byene. Det er slik nå at over halvparten av verdens befolkning bor i byer – og denne veksten kommer til å fortsette med uinnskrenket kraft. Dette fører til at vi står overfor store utfordringer, både demografiske og klima- og miljømessige. Samfunnet har for så vidt alltid vært preget av endringer, men jeg tror vi har fått en ny bevissthet rundt disse kollektive utfordringene som vi nå står overfor. Dette er med på å gi arkitekturens rolle som samfunnsverktøy en ny relevans, sier Røyseland.
Arkitektonisk mangfold.
Vinneren av arkitektkonkurransen på Vulkan-tomta, LPO, kom tidlig opp med en modell der alle tomtens negative egenskaper ble konvertert til ressurser. De tilrettela for en klynge av kulturinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og kreative næringer.
– Vi ville skape en fortettet atmosfære, et sted der det er hyggelig for folk å være. 60.000 kvadratmeter med en herlig blanding av rehabiliterte gamle bygg og nybygg, sier Randi Kvissel Haugen.
Hovedgrepet var å bygge mest mulig inntil veien, og holde åpningen til elvelandskapet åpent.
– Vi har satset på et arkitektonisk mangfold, med tre ulike arkitekters utrykk. LPO har vært hovedarkitekt, i tillegg har vi et bygg av Kristin Jarmund, mens Nils Torp har stått for Søndre kvartal. Det har også vært viktig for oss å ta vare på det industrielle preget – det er tross alt snakk om et historisk område med røtter helt tilbake til vikingtiden. Vulkan Industrier, som drev med vei- og brokonstruksjoner, hadde lang fartstid i området og industrihallene blir godt ivaretatt. Når man trår rundt på byggeplassen og ser konturene av det som skal komme, ser man at det blir et mangfoldig og spennende område, sier Kvissel Haugen.
Utstillingsvindu.
Fra før av er Dansens Hus flyttet inn i et rehabilitert industrilokale, og Einar Granums kunstfagskole og SATS Vulkan treningssenter har lenge vært i hus. Nå bygges det blant annet to hoteller, reklameskolen Westerdals har flyttet inn, og kontorene til miljøstiftelsen Bellona ligger her i det som ved ferdigstillelse var det mest energieffektive kontorbygget i Norge. I tillegg åpnes Mathallen Oslo, Norges første mathall, på området i 2012.
– Er mathall et nytt fenomen i Skandinavia?
– Mathallen Oslo vil bli Norges første mathall. Andre steder i Europa har lenge hatt mathaller, kanskje skyldes det at de rett og slett har hatt et større fokus på mat og matkultur enn vi har hatt i Norge. Den nye mathallen blir et utstillingslokale og en kommersiell arena for små og store produsenter, med lokale og regionale og internasjonale spesialiteter. Videre vil mathallen fylles av små og store spisesteder, kurs, konferanser og ulike festivaler og arrangementer. Vi har et mål om å knytte produsentene nærmere forbrukerne på en måte som tradisjonelle dagligvareforretninger ofte ikke greier over tid. Mathallen vil løfte både interessen og kunnskapen om norsk mat og matopplevelser. I tillegg vil vi ha med oss det beste internasjonalt, som italienske, spanske og asiatiske spesialiteter.
Mathallen skal stå ferdig i september 2012.
– Dette er en av de siste tingene som ferdigstilles, rett og slett fordi det ikke kan drives en kommersiell markedplasss på en byggeplass. Frem til åpningen vil vi åpne for kurs og konferanser i mathallen, og arkitekturfestivalen vil foregå her fra og med 23. september. Det blir foredrag, seminarer og utstillinger knyttet til arkitekturens år.