Hvis det ikke var for at det ligger på en grønn naturtomt blant mange andre sommerhus, ville man nok ikke tatt det for å være et sommerhus. For umiddelbart ser det mer ut som en stor praktvilla. Riktig nok med svart fasade. Men vinduene er ekte sprossevinduer. Og innendørs er stilen videreført med stukkatur langs taklistene, fyllingsdører, fotlister og et sjeldent flott gulv som er lagt med border av trebord langs veggen og resten av plankene på tvers i rommet.
Fikk vinduene. Slik endte familien Nielsens sommerhus opp med å se ut da det endelig stod ferdig tidligere i år. Og forklaringen på den historien begynner med en telefonoppringning til Poul Erik Nielsen for mange år siden. Den kom fra fetteren i Skagen, som fortalte at han hadde noen gamle, hvitmalte sprossevinduer som han mente at fetteren sikkert gjerne ville ha.
– Jeg er jo tremann. Og derfor tenker mange at jeg sikkert elsker å få noe gammelt treverk ... Men nå var det jo fetteren min, så jeg syklet selvfølgelig til Skagen for å ta en titt på de kasserte vinduene, forteller Poul Erik Nielsen.
Svaret var først nei takk. Men så kom det godt drikke på bordet, og dermed forvandlet det seg til et ja takk. Og så ble de gamle vinduene lesset på en pall som Poul Erik plasserte på låven hjemme, rimelig overbevist om at de kom til å ende på fyllinga en dag.
Den nordiske sjelen. Men syv–åtte år senere skulle familien flytte. Da fru Vera kom over vinduene på låven, spurte hun ektemannen hva han egentlig hadde tenkt å gjøre med dem. Og da var det at svaret – til både hans egen og fruens forbløffelse – kom: «De er til å bygge et sommerhus av.»
Vera Nielsen gapskrattet. Hun hadde aldri før hørt om folk som bygde et hus til noen vinduer. Og det hadde Poul Erik egentlig heller ikke selv. Men slik ble det. For plutselig hadde han også kommet i tanker om at paret forresten hadde en sommerhustomt liggende sør for Sæby som kunne brukes til å bygge på.
Deretter gikk det sport i prosjektet. For nå ble det et mål i seg selv å finne andre gamle materialer som kunne gjenbrukes i oppføringen av huset. Det skulle jo ha sjel. Og etter hvert begynte drømmene å materialisere seg i samarbeid med en arkitekt.
Første idé var å bygge et tvers igjennom nordisk trehus med røtter i både dansk, svensk, norsk og færøysk byggestil.
– Hvorfor? Fordi jeg har vært alle disse stedene og er glad i dem, forklarer Poul Erik Nielsen og forteller at for eksempel den færøyske skikken med å male rundt ytterdørene er gjennomført i hele huset.
Tradisjonell stil. Med utgangspunkt i de gamle teakvinduene valgte paret en tradisjonell innredning i sommerhuset. Jakten på gamle ting som kunne brukes i byggingen, førte dem blant annet til gamle herregårder for å finne et par høye, smale vitrinedører til stuen. Det lyktes imidlertid ikke, og derfor stammer de som i dag står i huset, fra Egypt. De gamle fyllingsdørene hentet byggherren fra et av renoveringsprosjektene sine i Sæby. De er fra 1890. Og inngangsdøren kommer fra det gamle apoteket i Sæby, som han restaurerte på 80-tallet. Så den er fra 1856.
– Ingenting er som gammelt treverk. Selv om vinduene av teak er 60 år gamle, kan de holde i mange generasjoner til. Og det samme kan dørene, sier tremannen og forteller at prosessen med å få bygget huset kan sammenliknes med kunstnerens prosess når han begynner på et nytt maleri. Han maler litt, lar det ligge en stund, tar det frem igjen, maler litt mer ... og så videre i lang tid. Slik er det også med sommerhuset. Derfor blir man heller ikke overrasket når Poul Erik Nielsen forteller at det har tatt fem år å bygge det nye, store huset.
Gulv med kvalitet. Da turen kom til gulvet, var byggherren overhodet ikke i tvil. Det skulle være av tre fra Moelven. Bedriften er hovedleverandør til hans egen virksomhet, DTE Stampen, så han kjenner produktene og var sikker på at han her ville få den kvaliteten han var ute etter.
Gulvet skulle være av massivt tre. Spesielt fordi det kan ligge i mange år – og så lyder det også bedre når man går på det, fremfor på et laminatgulv, sier Poul Erik Nielsen og tilføyer at han også synes historien som ligger i de massive treplankene, er mye morsommere.
Hans valg av tre til gulvet falt dermed på massive planker av gran – 18 cm brede og 32 mm tykke. Det er en tykkelse som er typisk i skandinaviske hus, hvor gulvene må kunne tåle det barske klimaet i mange år. Det er også en tykkelse som gjør plankene svært formstabile og derfor særdeles velegnet til den spesielle måten de skulle legges på i det nordjyske sommerhuset, der gulvet skulle rammes inn av en bord hele veien rundt og vinkelskjæres.
Valget av denne stilen ble tatt etter at Poul Erik Nielsen hadde pløyd gjennom atskillige bøker om nordiske byggetradisjoner.
– Her fant jeg ut at man en gang hadde tradisjon i litt finere hus for å legge marmor eller annen stein langs veggene mot yttersiden av husene. Det gjorde man for at tregulvene ikke skulle råtne. Men jeg syntes også at det så svært dekorativt ut, fordi det dannet en pen kant rundt gulvet og på en måte fullførte rommet. Derfor valgte vi å gjøre det slik. Og i dag synes vi at vi har fått et nytt og spennende gulv som binder rommene fint sammen, sier byggherren.
Og prisen? – Det er helt likegyldig hva det koster når man bygger drømmehuset. Det er jo uansett ikke bygget med tanke på salg. Vårt er i hvert fall ikke det, sier Poul Erik Nielsen og er sikker på at huset vil holde i mange familiegenerasjoner fremover etter ham selv og kona. Kvaliteten på treet er det i hvert fall ikke noe i veien med, som han sier.