Siden åpningen i 2010 har mang en danser utfoldet seg med takt og spenst på hovedscenen. Riksscenen er en ny institusjon og scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Lokalene er tilpasset nettopp disse kulturuttrykkene, og her har vært gjennomført en rekke ulike forestillinger og arrangementer, fra folkedanskurs til kinesisk nyttårsfeiring og tamilsk mestermøte til Belinda Brazas Fear Factory.
Driftsleder Egil Johannessen forteller at de la mye arbeid i få laget et scenegulv som egnet seg for bruken og ivaretok dansernes behov for svikt.
– Vi var i tvil om vi skulle velge furu eller gå for et hardere materiale. Derfor vendte vi oss mot det profesjonelle dansemiljøet her i landet. Det ble furu, sier Johannessen.
Testet av eksperter. De ulike kunstformene har forskjellig sviktbehov, og ettersom scenen skulle dekke mange behov ble så vel pensjonert prima ballerina Indra Lorentzen som medlemmer av dansegruppa Frikar – som danset med Alexander Rybak i Melodi Grand Prix – bedt om å kvalitetssikre gulvet. Det ble satt opp et testgulv på 5 x 5 meter.
– Vi gikk noen runder, men traff rett ganske tidlig i prosessen, sier Johannessen, som konstaterer at tykkelsen på bordene er en like viktig faktor som avstanden mellom lekter for å oppnå godt resultat. Når graden av svikt var riktig, gjenstod fortsatt en utfordring: Å lydisolere.
– Vi måtte finne ut hvor mye Glava vi kunne legge mellom lektene for å lydisolere tilfredsstillende uten å fjerne lydeffekten fra visse dansetrinn. Som trampelyden, smellet i gulvet. – Dette var den delen av installeringen som var mest krevende, forteller driftslederen som påpeker at bruken av not og fjær også på kortenden viste seg å være en betydelig suksessfaktor.
Får skryt. Resultatet er blitt over all forventning. Svikten er et viktig bidrag for utøverne av spenstige kunstformer i deres fremførelse, og ikke minst for å begrense slitasjeskadene.
– Vi er veldig fornøyde og får så mye skryt for gulvet at det nesten er flaut, sier Johannessen. Riksscenen er et boksteater, en såkalt black box, der det ikke slipper inn noe dagslys. Det er lysmannen som bestemmer hva vi får se. Derfor er gulvet behandlet slik at det er nesten helt mørkt.
– Det er viktig at gulvet ikke synes når det ikke skal, fastslår han.
Driftslederen forteller at gulvet også inngår i den totale akustiske løsningen.
– Også den får vi mye skryt for, vedgår han.
Nøye oppfølging. Nå er de opptatt av å bevare gulvets kvaliteter for kommende dansere og utøvere.
– I motsetning til et teatergulv er det ikke lov å bore i gulvet vårt for å sette opp installasjoner i forbindelse med forestillinger. Og skal det gjøres markeringer med tape, er det med vår tape som ikke fliser opp gulvet når den fjernes. Barn skal kunne springe barbeint inn her uten å risikere å få flis i føttene. Av slike scenegulv i Oslo er vel vårt det eneste som lever slik det ble montert, sier Egil Johannessen.