Den særegne duften av nysaget tre strømmer mot oss når vi trer inn i produksjonsanlegget ved Moelven Töreboda. I den store fabrikkhallen ligger limtre som skal sluttbehandles. Et møte mellom industriell tilvirkning og håndverkets finpuss; her gjøres detaljarbeidet for hånd: Sponet fyker i luften når skarpe kanter avrundes og spor til sammenføyning sages eller freses opp. Når limtreet er ferdig bearbeidet, pakkes bjelkene i plast og legges på lager eller går direkte til leveranse.
– Dette er rent håndverk. Tre er et levende materiale, og det gjør det trivelig å arbeide med, sier Claes Nilsson.
Han har arbeidet med reparasjoner i ti år. Verktøyene han bruker, er en håndoverfres og en vanlig høvel. For å arbeide rasjonelt er det laget trebiter i standardiserte størrelser og maler som er tilpasset samme format. Er det en skade på limtrebjelken, freser han ut området rundt den og limer inn et reparasjonsstykke. Deretter høvler han det ned manuelt, slik at overflaten blir jevn og slett.
Ridehaller og fjøsbygninger
Ridehaller og fjøsbygninger, industrilokaler, offentlige lokaler og bolighus. Og broer. Du finner limtrebjelker overalt. Det er sterkt og miljøvennlig, et naturprodukt som bærer vegger og tak i små og store bygg.
Noen ganger er bjelken skjult, men ikke sjelden er den synlig og utnyttes som en naturlig del av byggenes utforming.
Limtre er et produkt med lange tradisjoner. I industriell skala har det vært fremstilt i over 100 år, men lenge før dette fant husbyggere ut at limte trekonstruksjoner er sterkere enn én enkelt, massiv trebjelke. I dag er produksjonsmetodene raffinert og effektivisert, og produsentene tilbyr et bredt standardsortiment av limtrebjelker. Men en stor del av produksjonen er skreddersydd for bestemte prosjekter.
Moelven Töreboda ble etablert allerede i 1919 og har i årenes løp levert limtre som mange av oss møter i hverdagen uten å tenke over det: Den store sentralstasjonshallen i Stockholm holdes oppe av spesialtilvirkede limtrebuer, og taket over mange perronger på jernbanestasjonene rundt omkring i Sverige har limtrekonstruksjoner. Kungliga Tennishallen i Stockholm, Delfinariet i Kolmården dyrepark, Universum i Göteborg og nylig oppførte Göranssons arena i Sandviken står støtt takket være limtreets styrke.
Også nye broer bygges stadig oftere i tre, og da er nettopp limtre en avgjørende komponent. Trebroer har mange store fordeler. De fremstilles i fabrikk i kontrollert klima og løftes på plass. Det betyr at montasjetiden ute på veiene er begrenset, og trafikken forstyrres minimalt.
Limtre er sterkt
Det er ikke så mykt som stål, og ikke like tungt som betong. Dessuten er det sikrere hvis det oppstår brann. Men det er viktig å velge riktig kvalitet på virket, lime sammen lamellene på riktig måte, og ikke svekke søyler og bjelker ved å bearbeide dem på uheldige måter. Moelven Töreboda bruker utelukkende gran i produksjonen. Virket hentes først og fremst fra området vest i Midt-Sverige og Sørøst-Norge, der Moelven har sin hovedvirksomhet. En delleveranser skjer også fra Nord-Sverige – men ikke fra Sør-Sverige. –
Skogen vokser raskere der og gir derfor ikke den kvalitetensom kreves ved fremstilling av limtrebjelker, sier markedssjef Thomas Kling i Moelven Töreboda AB. Stadig mer av produksjonen blir automatisert. Moelven Töreboda setter i løpet av våren et helt nytt anlegg i drift som øker kapasiteten, gir bedre arbeidsmiljø og åpner for å tilvirke lengre bjelker. I dag kan bedriften ta lengder på maksimalt 30 meter. Ved den nye fabrikken vil maksgrensen være på 50 meter. God bæreevne ved lange spennvidder er en av limtreets store fordeler. Selv om prosessen blir stadig mer automatisert, finnes det ledd som forblir manuelle. Deriblant finner vi både bearbeiding og inspeksjon av de ferdige bjelkene.
Per Birgersson, som jobber med inspeksjon, forteller at det ved full produksjon kommer en jevn strøm av bjelker, og at det er viktig å være oppmerksom på små detaljer. Jobben krever nøyaktighet og konsentrasjon. Derfor har man arbeidsrotasjon og veksler mellom inspeksjon, kapping og emballering.
Når den nye fabrikken tas i bruk, skjer en viktig forandring i tilvirkningen av bueformet limtre. Det vil da bøyes ved hjelp av datastyring og hydraulikk. Det gir bedre arbeidsmiljø og merkbart kortere produksjonstid. Det er planlagt ytterligere investeringer, og målet er at fabrikken i Töreboda skal være Europas mest moderne limtrefabrikk i 2013.
Det lukter ikke lim i Töreboda
Arbeidet med tilvirkning av buede limtrebjelker foregår på samme måte som det har gjort i nesten hundre år: Bueformen tegnes opp på gulvet, og virket legges i spesielle spenninnretninger som strammes til omtrent som i en skrutvinge. Sakte bøyes treet, og bjelken får den formen som er tegnet opp.
Bjelkene ligger i et døgn, til limet er herdet. Her avviker tilvirkning av bueformet limtre fra de rette bjelkene, som ikke trenger noen lang tørkeprosess. Rette bjelker kjøres derfor gjennom en høyfrekvenspresse hvor limet tørker på noen minutter.
Overskuddslim som drypper fra buene når de presses sammen, legger igjen spor på gulv og utstyr. Men miljømessig er det trygt: Fabrikken har et tett samarbeid med Casco, som leverer limet. Langvarig produktutvikling har resultert i et sterkt, vannbasert og helt luktfritt lim.