Når skandinaviske arkitekter og ingeniører velger materialer, er de både påvirket av hva som er tidens trend og hvilket land de kommer fra. I Danmark er betong det mest anvendte byggematerialet, mens over 80 prosent av husene i Sverige og Norge er bygget i tre.
Blant eksperter og bransjefolk sverger noen til tre, andre hyller betong eller stål, mens noen mener en kombinasjon av alle tre materialene er det beste. Vi har forsøkt å lytte til de forskjellige argumentene for de respektive materialene for bærende konstruksjoner.
– De beste konstruksjonene kombinerer tre, stål og betong, sier Harald Landrø, professor på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og daglig leder av Tresenteret i Norge.
– Et godt eksempel er Oslo Lufthavn Gardermoen. Her er det limtrebjelker fra Moelven som bæres oppe av stålkonstruksjoner, som igjen går over i betongsøyler. Det fungerer veldig bra, mener han.
– Bruk av betong sammen med stål og tre i overflater både utvendig og innvendig, kan være estetisk og myke opp bygget. Det er viktig å vektlegge funksjonalitet og levetid også i slike valg, sier Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør i betongleverandøren Spenncon AS.
Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk Stålforbund, mener det finnes mange eksempler på at en kombinasjon av flere materialer gir gode løsninger, både teknisk og estetisk. – Det er viktig å benytte de ulike materialene der de kommer best til sin rett. De må velges med hensyn til bæreevne, stabilitet, funksjonalitet, miljø og estetikk. I tillegg har selvsagt økonomi en stor betydning. Stål blir ofte benyttet i samvirke med betong og tre, som bæresystem for hulldekker av betong, og i strekkstag og knutepunkter i større limtrekonstruksjoner, sier Myhre.
Bjarne Lund Johansen, direktør i Treinformation i Danmark er også opptatt av at man finner de riktige kombinasjonene:
– De store trekonstruksjonene er avhengige av stålbjelker, og de kan utmerket godt settes opp på betongfundamenter. Hvert materiale har sine kvaliteter, sier han.
I Danmark har man ikke i samme grad som i Norge og Sverige hatt tilgang på tre. Det påvirker valget av materialer i de forskellige landene. Men forskjellene er også i høy grad et spørsmål om tradisjoner, mener Torben Valdbjørn Rasmussen, seniorforsker ved Statens Byggeforskningsinstitutt i Danmark.
– Vi har jo en tradisjon for å bygge i stein her i Danmark. Det skyldes blant annet erfaringer med bybranner, sier Rasmussen.
Mens Spenncons Ingrid Dahl Hovland trekker frem den danske standardiseringen av byggesystemer og prisstabilitet som viktige årsaker til at danskene har foretrukket betong. – Betong har mange fortrinn som byggemateriale med hensyn til levetid, fleksibilitet og prisstabilitet, sier hun.
Bjarne Lund Johansen mener det er en fordel at man kan lage både lette og sterke konstruksjoner med tre.
Bruken av de forskjellige materialene utvikler seg hele tiden. Treinformations Bjarne Lund Johansen forteller at andelen av eneboliger i tre i Danmark har steget fra om lag fem prosent til 15-20 prosent på 10 år. Han mener det blant annet skyldes folk gjerne vil prøve noe nytt.
– Miljøbevissthet har fått en stadig større rolle. Tre er ganske lett å høyisolere, og det kan bidra til et lavere varmeforbruk, sier Lund Johansen.
Ingrid Dahl Hovland på sin side fremhever det hun mener er betongens fortrinn ved brannbeskyttelse.
– Tre har bokstavelig talt stått sterkt i Norge, men betongkonstruksjoner kan ha noen fordeler i forhold til en del nye krav på energisiden. Det er viktig at vi utnytter betongens fortrinn med hensyn til brannbeskyttelse, og med tanke på varmetap og energieffektivitet, sier Dahl Hovland.
Stål som hovedbæring i yrkesbygg er det materialet som har hatt størst økning i Norge de siste 20 årene, forteller Kjetil Myhre.
– Fra rundt 20 prosent er nå andelen mer enn doblet. De siste årene har det dog blitt tøffere konkurranse mellom materialene, men stål holder fortsatt stand og øker litt hvert år, sier Myhre, som mener at noe av årsaken er at stålkonstruksjoner er velegnet for prefabrikkering og kan monteres meget hurtig.
– Betonghulldekker oppå bæresystemer i stål er en utbredt byggemetode i de nordiske landene. Først og fremst innen næringsbygg og offentlige bygg, men etter hvert også i rekkehus og boligblokker. Årsaken er at dette er en rimelig og rask byggemetode som gir store, åpne flater som egner seg godt for framtidige bruksendringer. Dette er en stor miljøfordel som dessverre blir for lite vektlagt, sier han, og trekker frem det nye Olympiske stadion som skal stå ferdig i London i 2012. Der skal store deler av tribunen demonteres og flyttes til en ny arena etter lekene. Dette ble også gjort etter fotball-EM i Sveits og Østerrike.
Det er ingen tvil om at nettopp klimavennlighet og egenskapene når det gjelder energioptimalisering er noe av det bransjerepresentantene helst vil fremheve ved de forskjellige materialene. Hva som gjør et materiale grønt, avhenger imidlertid mye av regnemetode, forklarer seniorforsker Klaus Hansen fra Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark:
– Tre står seg umiddelbart godt, fordi det regnes som CO2-nøytralt. Men man skal huske på at treet skal tørkes, bearbeides og transporteres. Og mye avhenger av hvordan skogbruket utføres. Det kan være vanskelig å gjøre opp CO2-regnskapet, sier Hansen, som legger til at tre generelt er et energiriktig materiale fordi det ikke skal gjennom de brennings- og smelteprosesser som kan være energikrevende for andre materialer.
Om betongens miljøbelastning sier Klaus Hansen:
– Her er det brenningen av sementklinker som kan belaste CO2-regnskapet. Men på den andre siden opptar betong også CO2 på grunn av det som kalles karbonatisering. Spesielt når betongen blir knust, tar den opp enda mer CO2 enn når den står i bygget, fordi den får en større overflate, sier han.
– Hvordan materialene fremstilles, blir et av de avgjørende parametre for fremtidige valg av materialer, mener han: – I takt med at kravene til lavt energiforbruk økes i nybygg, vil det komme mer og mer fokus på hvordan de forskjellige materialene fremstilles fordi det kan være avgjørende for byggets samlede energiregnskap, sier Klaus Hansen.