Hva er egentlig den gode lyden i et rom? Hvis du tenker hvordan lyden virker i en gammel jernbanestasjon, der tunge metallhjul skriker mot jernbaneskinner, meldinger over høyttaleranlegget slenges mellom store hvelvinger, og menneskestemmer og tramping blander seg, så vet du noe om begrepet «dårlig akustikk».
Den «gode akustikken» i et rom er ofte den du ikke legger like godt merke til. Den er mer planlagt. Som i kinosaler, klasserom eller kontorlandskap. – Et konserthus, for eksempel, er spesiallaget for musikk og akustikk. Mens restauranter og vrimlearealer med lave, reflekterende himlinger ikke alltid har like gode lydforhold.
"Den «gode akustikken» i et rom er ofte den du ikke legger like godt merke til."
Alle har vel opplevd situasjoner der man knapt kan snakke med den over bordet, sier Tønnes Ognedal i Stavangerselskapet Sinus AS. Akustikkingeniøren er med på prosjekteringen av det nye konserthuset i byen, men jobber oftere med å fjerne ulyd enn å fremme godlyd.
Rent teknisk handler det om å bruke perforerte plater eller lameller med en akustisk absorbant bakved.
Rune Pedersen i Moelven Danmark AS
Over: VAT83 er et multibrukerhus i Gladsaxe nord for København. Inspirasjonen er hentet fra japanske hager, med grunnbegreper som ro, harmoni og enkelhet.
Akustikken er kunnskapen vi har om «elastiske, mekaniske svingninger og bølger i gasser, væsker og faste stoffer, samt i overgangene mellom disse.» For oss lekfolk handler det om hvordan lyden beveger seg i rommet og mellom fysiske hindringer. Det kan påvirke oss mennesker.
For eksempel kan vi bli irritert av støy eller av at stemmen vår drukner i veggen. Eller, som Ognedal forklarer, kan vi få en høystemt opplevelse av den dype bassen i et kirkeorgel. Men for at den lyden skal treffe mellomgulvet vårt, må den først bevege seg gjennom rommet. Den ferden styres av begreper som «etterklangstid», «romabsorbsjon» og «hallavstand».
"Akustikken er kunnskapen vi har om «elastiske, mekaniske svingninger og bølger i gasser, væsker og faste stoffer, samt i overgangene mellom disse."
Harde veggflater og mange vinkler reflekterer lyden og jager den rundt i rommet. Mykere overflater som tepper eller gardiner, stjeler lyd. Mens avstanden fra der lyden lages og der den kan oppfattes, kan gjøre mye med kvaliteten på det du hører. Det er en avansert vitenskap, og ikke så veldig lett å få tak på. Lydkvaliteten er det jo til slutt hvert øre som kan gi karakter på.
– Det er lett for oss akustikere å tenke for mye på målinger og teknikk, mens det er magefølelsen og opplevelsen av lyden som teller, sier Ognedal.
Et godt vrimleareal i et kjent bygg er foajeen i Operaen i Oslo. Her har akustikerne sørget for at det absorbenter både i himling og på vegg. Det oppleves behagelig å oppholde seg der, og man kan lett snakke med personene rundt seg selv om det er mange personer i rommet.
Det blir mer og mer vanlig å ta akustiske hensyn i helt vanlige bygg. – Rent teknisk handler det om å bruke perforerte plater eller lameller med en akustisk absorbant bakved. Jo mer åpen veggkledningen er, jo mer lyd absorberer den. Det stiller krav til platens styrke å kunne nå en høy perforeringsgrad, sier Rune Pedersen i Moelven Danmark AS.
Les mer om innvending bekledning