Når kirkegjengerne i Dybkær kirke vender blikket opp, er det ikke nødvendigvis et uttrykk for en liten, salig stund med Vårherre. Det kan like godt være at de bare sitter og beundrer det vakre taket.
For vakkert er det. Og dessuten helt nytt. Det er bare halvannet år siden klokkene ble satt opp og alterbordet båret inn i den nyoppførte kirken. Byggherren var Gødvad Sogn i Midtjylland, der menighetsrådet hadde besluttet at byens voksesmerter krevde en ekstra kirke som et supplement til den gamle middelalderkirken. Nyskapningen fikk navnet Dybkær.
Fantastisk lys. Arkitekturen i den nye kirken er tidsmessig, men inspirert av fortidens klostre. Utenfra virker den derfor lukket, men innendørs åpner det store kirkerommet seg med sitt fantastiske lysinnfall. Lyset skyldes ikke minst tretaket med sin sterke lysreflekterende virkning – men også en svært nøyaktig beregning av vinduenes plassering ut fra solens vandring på himmelen i løpet av dagen og gjennom ulike årstider, forteller Anders Bové, arkitekt og partner i Regnbuen Arkitekter i Århus. Det var de som fikk oppgaven med å tegne Dybkær kirke og være totalrådgiver for byggingen.
Akustikk i høysetet. Når valget av materiale til taket falt på norsk furu, skyldtes det byggherrens krav om at hele kirken skulle ha et typisk lyst, nordisk preg, og at akustikken skulle være på topp.
– Når rommet er så stort, krever det en akustisk regulering som sikrer at vi får den etterklangen vi gjerne vil ha. Og med steinmurer og betonggulv har bygget virkelig behov for en flate som kan absorbere lyd. Der er tretaket helt ideelt, forteller arkitekten.
Tegnestuens største utfordring når det gjaldt taket, var å skape det riktige arkitektoniske uttrykket samtidig som lyden skulle være perfekt. Og bak resultatet ligger mange og svært nøyaktige databeregninger av hvor mye luft det skulle være mellom bordene, og hvor mange bord som skulle være vannrette versus loddrette for å få den ønskede effekten.
– Det var vanskelig. Men det skulle være riktig første gang. Med en slik bygning har vi jo kun ett skudd i børsa, som Anders Bové sier.
At det lyktes, mener han skyldes ikke bare de mange regnestykkene, men også en god porsjon hell og lykke. For når arkitekten sitter ved tegnebordet, kan det være vanskelig å se for seg hvordan strekene vil fungere i den virkelige verden, som han sier.
En tradisjonell løsning. Leverandøren av trevirke til taket ble Moelven. Først og fremst på grunn av bedriftens kompetanse på brannbeskyttelse av trevirke uten at det går ut over kvaliteten og utseendet på treet. Hos Moelven i Danmark forteller markedssjef Niels Neye at man til oppgaven i Dybkær kirke valgte en tradisjonell løsning med høvlet furu. Helst ville arkitektene hatt ask, som i resten av kirken, men det var dyrere og er vanskelig å brannbeskytte.
Oppgavens største utfordring lå i at ordren fra byggherren hadde meget spesifikke krav, og at man derfor måtte finne et trevirke med pene visuelle egenskaper, i riktig dimensjon, av riktig kvalitet og i riktige lengder – og som kunne innfri disse kravene også etter at det var brannbeskyttet. I Norge klarte de å finne akkurat det riktige trevirket til Dybkær, forteller Niels Neye. Alt i alt fylte det en halv stor lastebil som ble kjørt til Danmark, og deretter jobbet to mann i halvannen måned med den vanskelige oppgaven å få bygget taket.
På tvers og på langs. På arkitektenes anvisning ble bordene satt opp på tvers av det lange kirkeskipet slik at dimensjonene virkelig kom til sin rett. Og for å strukturere det visuelle inntrykket ble det delt opp med bord i lengderetningen i flukt med kirkerommets apsis.
– Med et så stort tak er man nødt til å gi det en struktur. Derfor valgte vi løsningen med bord både på tvers og langs, og med å ta noen bord og legge dem loddrett, for å skape skyggevirkninger. Det gir alt sammen et penere og mer nærværende uttrykk, sier arkitekt Anders Bové.
Og mye tyder på at han har rett. I hvert fall har det vært stor begeistring over den nye kirken i Gødvad sogn. Både blant kirkens egne og mange andre som har beveget seg inn bak de 170 000 røde mursteinene som utgjør kirkens yttermurer.